NRK Brennpunkt 24.februar 2009
Se filmen på NRK nett
Etter 63 år vender Wolfgang Windingstad tilbake til slagmarken i Karelen, hvor han i 1944 sammen med 200 andre nordmenn kjempet en håpløs kamp mot russerne. Han så de fleste av kameratene sine falle, men ble selv tatt til fange av fienden. Wolfgang forsøkte å skyte seg selv, men mislyktes.
I ni år satt han i de beryktede Gulagleirene og slapp først løs etter Stalins død i 1953.
Wolfgang forteller sin historie, fra han i 1943 flyktet fra mobbing og juling og meldte seg til frivillig krigstjeneste for tyskerne. Han likte verken Hitler eller Quisling, men ønsket å hjelpe finnene i deres kamp mot Sovjet.
I 2007 reiser Wolfgang tilbake til frontlinjen sammen med sønnen Ståle. Ståle vokste opp uten å kjenne til farens fortid, og forteller hvordan det kom som et sjokk på ham da faren fortalte at han hadde kjempet på den ”gale siden” under krigen.
Men nå ønsker han å være med faren tilbake til slagmarkene, for han vet at det betyr alt for Wolfgang å se igjen de traktene hvor han mistet store deler av livet sitt.
I Drammen sitter to søstre og ser gjennom gamle fotoalbum og amatørfilmer, der broren Gustav er med. Gustav Bøhm meldte seg også som frivillig i Waffen SS, og kjempet sammen med Wolfgang i Karelen.
Men i motsetning til Wolfgang mistet han livet der, 17 år gammel.
I alle år har familien hans levd med usikkerheten om hva det ble av ham, og har hele tiden håpet på at også han ville vende tilbake en dag. Men nå vet de to søstrene at restene av broren er gravd opp og identifisert. Kisten med levningene av ham ligger på et lager i St. Petersburg.
- Hvorfor får vi ikke kisten hjem, undrer de seg.
Men fremdeles ligger restene av sytti soldater igjen i skogen, og det er et makabert syn som møter Wolfgang når han nå vandrer rundt blant trærne.
Sammen med sin gamle venn Ivar reflekterer Wolfgang over hvorfor de meldte seg og de skjebnesvangre valgene de tok. Ivar var med i regiment Norge og opplevde noen av de hardeste kampene en norsk avdeling gjennomgikk på Østfronten.
Dette er historiene til de som overlevde, og de som satt hjemme og ventet, uten å vite hva som hadde hendt med deres kjære. De får lov å fortelle historier som de ikke har våget å bringe fram tidligere, på grunn av alle tabuene som knytter seg til dem.
Produsent VPB, mer info om filmen på www.vpb.no
Under oktober 2008 ligger det 8 posteringer om ulike tema i forbindelse med filmen, som rekruttering av frontkjempere, nordmenn i Finland, kampene på Kaprolat osv
Pressemelding
Artikkel på bloggen nrk/brennpunkt
Klipp fra filmen:
3 kommentarer:
Uverdig at det fremdeles ligger 70 kropper igjen i skogene. Hvordan kan det ha seg? Fant en artikkel på NRK sine sider (datert 29.03.07):
"Frontkjempere får begravelse.
Regjeringen bidrar økonomisk til at levningene av norske SS-soldater i Karelen blir hentet ut og begravet."
Hvem har mottatt støtten og hva er den brukt til?
NRK-artikkelen
Interessant at Jan Rødner frå det mosaiske trussamfunn taler mot Geneve-konvensjonen, nemlig at partane i ein konflikt må leite etter såra og drepte, identifisere dei og gi dei ei verdig gravferd.
Geneve-konvensjonen fanst også under 2. verdskrig.
Kaprolatkomiteen sendte i fjor prøver fra de falne som er funnet og nå lagret i ST. Petersburg.
Laboratoriet i Sarajevo som utfører testene, sliter med prøvene, som er vanskelige å ekstrahere DNA fra. Det ser foreløpig ut til at det bare fås DNA ut av halvparten av de innsendte prøvene.
Det er så langt ca. 20 pårørende som har sendt inn prøver for å se om de får match.
Så her kan noen pårørende bli skuffet.
Legg inn en kommentar